brasil - norge

Brasil-Norge er et dikt som er skrevet av Lars Saabye Christensen , og ble utgitt i 1998 i diktsamlingen Fra pasninger. Diktet handler om den legendariske fotballkampen mellom Norge og Brasil i Fotball-VM. I fotballkampen lå Norge under med 0-1, men klarte å snu kampen og vant til slutt med 2-1. På starten av diktet blir Brasil beskrevet som mektige og overlegne, men etter hvert så er det Norge som blir bedre enn Brasil. Motivet for diktet er forskjellen mellom de to landene. Det er kontrastene mellom Norge og Brasil som blir beskrevet gjennom hele diktet. Temaet i diktet er da fotball, og diktet handler om utviklingen gjennom fotballkampen.Versene i diktet er bygget opp ved at Norge og Brasil sammenlignes. Man kan si at det gjennom hele diktet blir sendt pasninger fram og tilbake mellom motstanderne, dette symbolisere fotballkampen. For å få fram kontrastene mellom dem er det mye billedlig bruk. Først blir Norge framstilt som grått og mindre interessant enn Brasil som er spennende og fargerikt. Etter hvert som pasningene blir sendt fram og tilbake, Norge og Brasil sammenlignes, byttes kjennetrekkene, kontrastene, til landene. Da er det Norge som er det fargerike og spennende. Dette fås fram ved hjelp av sammenligning, og Christensen har brukt flere metaforer for å beskrive forskjellene. Diktet har hele tiden en rytme som holder den i gang. Rytmen kan gjerne sammenlignes med pasningene i fotballkampen. Det er brukt korte og ufullstendige setninger for å holde rytmen i gang. Selv med lite rim og prosa-aktige setninger, får forfatteren tema og budskapet fram på en fin måte.

Diktet handler jo om da Norge vant over Brasil i fotball VM. Ingen ville trodd at Norge vill få Brasils rolle som mestere, og få trodd nok at «lille» Norge kunne vinne over de brasilianske fotballmesterne . Gjennom diktet kommer dette frem, og Christensen framstiller Brasil som overlegne overfor Norge på starten av diktet , men dette forandrer seg og rollene snur seg mot slutten av diktet, i likhet med det som skjedde gjennom fotballkampen.Som nevnt har Christensen brukt korte ufullstendige setninger og dermed relativt få ord. De ordene han har valgt er sterke i den betydning at de er veldig forklarende i seg selv, og man forstår dermed temaet og budskapet uten problemer.

Gjentakelse er brukt for å vise hvordan rollene hele tiden forandrer seg gradvis. Gjentakelsen kan tolkes som pasningene. En verslinje kan tolkes som Brasils pasning hvor vidt den er bra nok eller ikke, og så handler neste verslinje om Norges innsats under den ene pasningen. Videre er diktet delt inn i strofer, hvor hver strofe representerer en ny fase i kampen. Christensen har også brukt allusjon. Han forventer at leserne har sett den legendariske fotballkampen, og slik at de kan gjenkjenne de følelsene de selv hadde, mens de så på kampen. Som sagt er diket om fotballkampen mellom Brasil-Norge, Christensen referer til en hendelse som har tatt plass altså fotballkampen, og det er allusjonen . ”Hvis Norge er granlegger i den dypeste snø, er Brasil palmekroner i silende sol” er et utdrag fra diktet og er et av eksemplene på språklige bilder som er brukt. Brasil framstilles som eksotisk og varmt, mens Norge som kjedelig og kaldt. Gjennom hele diktet bruker Christensen kontraster mellom de to landene, han tar i bruk kjennetegne til Norge og Brasil som for eksempel den norske skogen, kaffe og karneval, og dette gjør han nok slik at leserne kan visualisere for seg hvor store forskjeller det er mellom «lille» Norge og «eksotiske» Brasil.Som sagt er temaet i diktet fotballkampen mellom Norge og Brasil og hvordan utviklingen og pasningene i kampen var. Budskapet i diktet er da hvordan det umulige kan bli mulig. I dette tilfellet var det at Norge vant over Brasil. Dette var nok noe som sjokkerte de fleste, men kanskje ikke de norske supporterne fordi de alltid hadde håp om at det kunne skje. Norge var da ”underdogs” I forhold til Brasil, men de klarte allikevel og motbevise de flestes forestillinger da de vant kampen i Fotball-VM